Overdrevet bruk av begrepet ”islamfobi” erstatter den tidligere landeplagen ”rasisme” og skjermer vår tids islamistiske fascisme for kritikk.
Islamfobi er et begrep som har dukket opp de siste årene i debatten om islam og erstattet det begrepet som tidligere stemplet djevlene: Rasisme. Tross for at rasisme og islamfobi fins i mange kulturer, har disse begrep blitt brukt som ideologisk redskap mot meningsmotstandere. I Norge er det nærmest blitt en landeplage, slik at omfanget av islamofober virker kolossalt overdrevet.
De fleste velvillige debattanter setter to kriterier for islamfobi: At muslimene vil erobre Europa, og at de skjuler denne politiske agenda med en religiøst legitimert løgn: De mener at islamisering av Europa er konspirasjon, ikke realitet. Og at ingen driver med dobbelttale. Her glemmer de at kamuflert tale kalles hos islamistene Izdiwajiyat al-Kalam. Dette har ”Taqqiya” som et teologisk grunnlag og betyr ”unngåelse av skade”.
Motstykke til disse debattanter, er stemmer på den ekstreme høyresiden som fyller bloggene med islamofobiske meninger om at en hver muslim har i sitt hjerte å jobbe for å islamisere Europa, men forteller løgn som skjuler deres hensikter.
Begge tar grovt feil. Nøkkelen til å forstå dette komplekset er å forstå forskjellen mellom to begreper: ”muslim” og ”islamist”. Det vil si at det fins to begreper som har to forskjellige meninger, som brukes i den muslimske verden: Begrepet ”islam” som peker på en religion. Religionen har et respektert rom i demokratiet, og religionsfrihet beskytter islam og bevarer muslimenes rett til tilbedelsesutøvelse i samfunnet. Mens ”islamismen” er en politisk ideologi basert på sharia og ekspansjonstrang. Islamistene har en illusjon med referanse i profetier fra middelalderen om å erobre Europa. De skjuler det ikke, og har allerede snakket om å islamisere samfunnet med forkynnelse og barnevogn. De står for denne illusjon.
Dette skader integreringen, fordi integrering betyr at islam tilpasser seg Europas globale friheter og verdier. Det vil si at integrering innebærer at islam blir integrert i Europas humane verdier. Mens islamistene vil islamisere Europa ved å islamisere de muslimske minoriteter. Dette skader den muslimske minoritet, fordi slike holdninger skaper frykt for muslimene og islam. Europa har andre livsidealer de bygger samfunnet på.
Jeg betrakter denne islamiseringsambisjon som en illusjon, for jeg stoler på Europa med opplysningstid og demokrati som er dannet av menneskets århundrelange kamp. Roserevolusjonen i Oslo etter Breiviks bombe, er et bevis på at demokratiet er rotfestet i folkesjelen.
Denne islamistiske bevegelsen representerer ikke hele islam. Islam er mangfoldig. Islam har mange ansikter. Det fins opplyste muslimer, sekulære muslimer og kulturmuslimer. Islam er heller ikke bare tro, men identitet og geografisk og kulturell tilhørighet.
Mattias Gardells bok ISLAMFOBI som fikk positive omtaler i norsk media, prøver å etablere uttrykket ”islamfobi” med å forklare at Europa er islamofob i sin historie, og er det fortsatt. Jeg mener at Europa har stadig tatt oppgjør med fortiden, og at denne frykt for islam er en moderne begrunnet reaksjon mot innvandring som har brakt med seg islamismen: En ideologi basert på en tolkning av religionen islam, og som har politisk agenda om verdensherredømme. Dette er ikke en irrasjonell frykt, ikke psykisk frykt, men frykt basert på fakta og kunnskap.
At islamistene har som mål å islamisere Europa er ingen islamfobi. Det er ikke en myte fra høyresiden som det hevdes. Det er islamistene selv som har erklært dette målet. Al-Qaradawi, som gav fatwa om å demonstrere i hele verden mot hijabforbudet, karikaturtegningene og pavens tale, snakker åpent på arabiske TV-kanaler om å islamisere Europa. Han er ikke en ukjent person, men en internasjonalt kjent lærd, og leder for Europas fatwaråd som vil etablere islam i Europa. Han er en kjent leder for islamistene som dominerer debatten i den arabiske verden. Representanter for muslimer i Norge følger hans fatwaer og råd og de har ikke vært klare i å ta avstand fra slike uttalelser. I tillegg har ledere for Det muslimske brorskap i Egypt nå, etter revolusjonene i Nord-Afrika, uttalt at de forbereder seg til å styre det internasjonale samfunnet med islam. Derfor kan man ikke betrakte dette som propaganda fra høyresiden, men som fascistiske trekk under utvikling som er uansvarlig å ikke advare mot. Jeg, som følger utviklingen i arabisk media, betrakter frykt for slike totalitære tendenser som trussel mot demokratiet og verdensfreden. Frykt for islamisme er en frukt av den sunne fornuft.
Sekulære muslimer kritiserer nå islamismen i den arabiske verden og advarer mot deres makt i samfunnet. Har disse sekulære muslimer fobi mot islam når de selv er muslimer?
Islamfobi i Europa er en overdrevet myte fordi muslimer nyter full respekt, har sine egne moskéer, de utøver sin tilbedelse og har sine fulle rettigheter som andre religiøse samfunn. Jeg har i løpet av et kvart århundre ikke opplevd at nordmenn har protestert mot at muslimer utøver sin religion. Ingen protesterer mot at muslimene ber fem ganger og har sine egne samfunn i full frihet.
Tvert imot, synes jeg at kritikk av religion, som er varemerke for Europa fra opplysningstiden til våre dager, er fraværende når det gjelder islam. Her kan man finne kritikk av kristendommen, som for eksempel Humanetisk forbund. Dette er en institusjon som bekjemper kirkens makt i samfunnet, med publikasjoner og tusener av medlemmer, men kritikk av islam blir møtt med anklager om islamfobi. Etter min mening fins det kristendomsfobi mer enn islamfobi i Norge.
Det fins ikke islamfobi, men det fins islamismefrykt både blant opplyste europeere og opplyste muslimer i Norge, Europa og i den muslimske verden.
Islamfobi ble etablert som populært uttrykk i media av Tariq Ramadan som er knyttet til Det muslimske brorskap. Islamfobi ble brukt som et redskap for å skjerme islamismen fra kritikk. Uten kritikk kan man ikke integrere innvandrere, ikke nytolke islam og tilpasse den til demokratiet. Uten kritikk kan muslimene ikke utvikle sin egen tro til å bli en moderne, livgivende religion som kan levere viktig bidrag til menneskene og samfunnet.
Walid al-Kubaisi
Jeg har jobbet i mange år i psykiatrien og har lært at ordet fobi er et medisinsk begrep. Fobi er en psykisk tilstand som har klare symptomer, som hjertebank, skjelving, blekhet, oppkast, magesmerter og pustebesvær. Ingen av oss som kritiserer islam får slike symptomer ved å se en moskè eller høre på islamistenes taler. Dette begrept har blitt misbrukt av islamistene i deres propaganda slik at de kan kvele sine motstandere. De ønsker ikke at vi muslimer som bor i Europa og har islam som vår identittet, skal kunne avsløre dem. Og det som verre er: mange venstreorienterte krefter støtter ubevisst islamistene. De har gått i storebrorrollen for å beskytte mange av islamistene i Norge som for eksempel Osman Rana. De klarer ikke å se at islam og islamimse er to ting, Det første er religion og det andre er en politisk ideologi basert på sharia som har til hensikt å erobre Europa. Vi ser at dette ønske kommer frem i form av Shariasoner som alerede er etablert i England og som de krever å få etablere i Danmark. Men selv tror jeg på demokratiets ånd og godhet. Jeg tror aldri islamistene klarer å vinne over demokratiet i Europa. Lykke til Walid! Du riskereR livet ditt. jeg som en muslimsk kvinne støtter deg og dine verdier som er basert på ytringsfrihet og det europeiske demokratiet.
Bra blogg, Walid!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Meget godt skrevet.
Man kan av og til få det inntrykket at høyreekstreme har byttet ut rase med religion og kultur når de angriper ikke vestlige grupper/mennesker/befolkninger/religioner. For ren rasisme er så lite akseptert, eller godtatt blant folk flest, at selv ikke den største rasist ikke vil tørre å bruke slike begreper i dag.
Men vi vet at de fleste muslimer er av en annen rase en Europeere flest, og mørkere i huden, og ut fra det kan man si at et angrep på religioner og kulturer i realiteten er et angrep på raser, men da selvfølgelig sminket og forsøkt dekket over ved å si at en kun kritiserer religioner.
Og da snakker vi om en omdefinering av det tradisjonelle nazisme begrepet, og en får en form for neo-nazisme, der en har byttet ut jødene som syndebukker, med muslimene og Islam som religion. Og siden mange av dagens ny-nazister tar til orde for å forby Islam og forby Koranen, ja så får man et autoritært preg over ideologien, som gjør det mulig å kalle de med galopperende Islam-fobi for ny eller neo-nazister.
Geir, antirasistisk bevegelse adoperte Marten B.s definisjon av rasismebegrepet. Din analyse er påvirket av denne holdning som forvandler en hver kritiker av religion eller islamisme til en høyreekstremist.
Jeg er muslim og familien er muslimsk, men jeg mener at kritikk av islam, muslimer, islamisme er berettighet.
Det beyr ikke at du tar feil, men din analyse kan stemme med en marginal gruppe som i landet.
Din formulering er veldig klar. TAkk.
Hasan M.
Godt tenkt, godt sett og ikke minst godt skrevet. Å holde vantette skott mellom hva som er rettmessig kritikk, urettferdig kritikk og diverse, ubegrunnede “fobier” er ikke lett. Denne bloggteksten er i så måte et viktig verktøy. At det i tillegg er forfattet av det jeg oppfatter som en høyst oppgående, moderne muslim er med på å styrke den intelligente debattens ethos på en flott måte.
Fantastisk godt skrevet. Jeg er så lei av at intelletuell kritikk av islam/islamisme blir ukritisk avfeid som islamofobi mens kristendommen er fritt vilt. Selv er jeg ateist så begge relgionene er like uaktuelle for min egen del men jeg tror mange kritiserer kristendommen så hardt mens de nesten ikke rører islam fordi de kjenner kristendommen godt men ikke islam. Faren med å ikke kritisere islam er at ellers moderate muslimer vil være et alt for lett “bytte” for islamistene.
Hei!
Det finnes ingen islamisme; det er kun islam som allerede er en -isme fordi den er politisk. All den tid ingen setter seg inn i hva islamske tekster EGENTLIG preker, vil dette kunstige skillet hindre enhver fornuftig debatt.
Islam er i sitt vesen, sett i forhold til vestlig verdensanskuelse, allerede så radikal og uforenlig med vestlige (og, la oss legge til, sunne) verdier.
Vi gleder oss til dagen noen finner det for godt å gjøre litt skikkelig innsats for å dissekere islam og vise at hele tankegodset kan kasseres.
Vi i vesten baserer vår kultur på opplysning, vitenskap, sunn fornuft, yttringsfrihet, menneskerettigheter – heldigvis. Dette har vi i vesten utkjempet to verdenskriger, med ALLE midler, for å gjenninnføre og beholde. Relgion kommer i andre rekke. Vi misliker diktatur, politisk, relgiøst. De som IKKE liker vår kultur, har vel egentlig IKKE noe i vår kultur å gjøre. De som synes at islam skal gå foran alt, må gjerne gjøre det – men IKKE her, i vesten. Disse skal flytte til, og bosette seg, i et mer passende land, som de vil trives bedre i, f.eks et annet islamsk land – det er mange land å velge blant. Iranere bør kanskje emigrere til Irak og motsatt.
Det at innføring av Sharia-lover i Libya nå overhode er på tale er skremmende.
De som velger å flytte til vesten må gjerne gjøre det – men vennligst tilpass deg.
Det finnes vel egentlig ikke noe bedre samfunn-styresett enn det som er her i vesten, vi har vært flinke. Det er vel derfor så mange emigrer hit.
Forøvrig er grisen er er et rent dyr – like ren som alle andre dyr. Alt annet er noe gammeldags overtro – som det er en selvfølge at norsk, samfunn, offentlige rom, skole tar klar og tydelig avstand fra. Men det tør regjeringen IKKE gjøre. Jeg vet det – for jeg har spurt regjeringen, via kunnskapsminister K. Halvorsen. Regjeringen tør ikke ta slik avstand fra gjenninnføring av gammeldags overtro – feigt.
Virker som det er slutt på snik-islamisering av Norge – nå er det full islamisering.
H. Espeland,
Nordmenn har to forskjellige holdninger når det gjelder islamisering: 1. Muslimene blir flere og flere, og da blir samfunnet muslimsk.
Dette er en skremmende holdning. Skal vi ikke føde barn? Vi blir ikke flertallet i Norge. Dette er en illusjon etter min mening.
2. islamiseringen som foregår via forkynnelse, konvertitter og aktiviteter av islamister.
islamistene er et fåtall, men har utrolig støtte fra staten og venstresiden. Denne type islamiseringen skremmer oss muslimer, ikke bare dere nordmenn.
Men hverkenb dere nordmenn eller vi som er opplyste blant muslimer kan gjør noe med dette. Likeb’vel ønsker vi ikke å bli innlemmet i denne kategori. VI ER IMOT en slik islamisering.
Til Anwar Almaghriby:
Det er godt at flertallet av norske muslimer er mot islamister, men dessverre ser vi forbausende lite til dere i norsk offentlighet. For mange ikke-muslimer kan det derfor framstå som holdninger av den typen man finner i organisasjoner som Islam Net er dominerende blant norske muslimer; eller at et evt. flertall av liberale muslimer likevel føler seg så truet og kuet av islamistenes konformitetspress at de ikke våger å stå fram og tale dem imot.
Hvis dere har et genuint ønske om å ikke bli satt i samme bås som islamistene, må dere selv ta ansvar og i større grad stå fram, delta i debatter, skrive leserinnlegg, konfrontere islamistene i all offentlighet. Bare slik kan det reelle mangfoldet av holdninger blant norske muslimer og meninger bli synlig for den vanlige nordmann. Enn så lenge framstår de religiøst konservative og dogmatiske som den dominerende aktøren og premissleverandøren for hvordan den muslimske minoriteten oppfattes her i landet. Unntaket er (foreløpig) ensomme svaler som Sara Azmeh Rasmussen, Tina S. Kornmo og Walid Al-Kubaisi. En annen fornuftig stemme jeg vil gi honnør er Mohammed Abdishazan som har skrevet mange gode innlegg på nyemeninger.no hos Dagsavisen. Slike holdninger må vise mer igjen og få flere synlige representanter.
Et bra sted å starte ville være om flere kunne stå fram med klare holdninger vedrørende en del sentrale spørsmål: Er det akseptabelt at frafall fra Islam skal straffes (ved døden eller på noen som helst annen måte)? Bør homofili være straffbart? Er profeten Muhammed gjennom sitt liv og oppførsel virkelig et moralsk eksempel til etterfølgelse (jfr. hans voldsbruk, flerkoneri og ikke minst giftermål og seksuelt samkvem med den mindreårige Aisha)? Skal muslimske kvinner og menn kunne få gifte seg med hvem de vil, selv personer med annet livssyn og etnisitet?
Dette er bare noen eksempler på spørsmål knyttet til Islam hvor det foreløpig kan framstå som om flertallet av norske muslimer bærer på holdninger som er stikk i strid hva som ses på som akseptabelt blant flertallet av norske ikke-muslimer.
Dere må bli mer synlige, ikke bare for å konfrontere islamistene, men også for å imøtegå og oppklare kritiske spørsmål fra oss ikke-muslimer som evt. skulle være feil eller misforståelser. Spørsmålene ovenfor har i hvert fall jeg ennå til gode å ha fått noen klare svar på.
“Uten kritikk kan muslimene ikke utvikle sin egen tro til å bli en moderne, livgivende religion som kan levere viktig bidrag til menneskene og samfunnet.”
Sorry, herr “Opplyste Muslim”. Islam har ingenting å bidra med i et sivilisert samfunn. Det finnes intet grunnlag for noe “moderne, livgivende” i denne akterutseilte religionen. Det eneste “kritikk” i beste fall kan bidra til, er å holde de mest rabiate kvinne- og demokratihatende muslimene i sjakk.
Tusen takk for at du er en så viktig stemme, og for det du gjør for unge, sekulære muslimer i Norge!
Jeg må si meg så aldeles enig i det du presenterer i artikkelen. Det må være legitimt å kunne stille spørsmål ved og rundt religion i sin helhet. Spesielt interessant skal det bli å følge den videre utviklingen i de afrikanske landene. En liten tankevekker er det vel når representanten for overgangsrådet i Libya proklamerer at den “nye” staten Libya skal være tuftet på sharia. Lurer på om befolkningen vet hva de går til? Når det gjelder kritiske blikk på praktisering av religion, så kan en ta en liten reise tilbake i tid….utgivelsen av Monthy Pyton’s film, Life of Brian. Denne ble definert som blasfemisk og ærekrenkende av de mange kristne rundt i europe. Ble sågar forbudt i Norge. Men kan likevel ikke erindre at det forekom noen drap eller andre former for voldsutøvelser i etterkant av denne utgivelsen. Som du også tar opp….kristendommen står laglig til for hogg, mens islam som religion ser ut til å være fredet for denslags. Så snakker vi om ytrings -og religionsfrihet? Beats me!
Heisann! dette var interessant. Har vore litt frustrert over at muslimar har vore så og seie fritatt frå kritikk. Får sei islamistar, men det er ikkje lett for oss “utanfor” å skilje mellom opplyste muslimar og islamistar. Slik eg ser det er ein i samfunnet veldig redd for “reprimande” frå muslimar om ein vågar seg til å kritisere eller stille spørsmålsteikn ved islam, Muhammed el.l. Dette har i sin tur ført til sensurering av teaterstykke, bøker osv. (sjølv om ingen vil innrømme det).
Ein av dei tinga eg lurar på er korleis de kan kalla islam ein fredens religion. Av dei landa i verda der det er vanskelegast å vera kristen pga forfølging, er dei langt fleste muslimske statar el statar med muslimsk majoritet. Ein annan ting er at dei fleste terror angrep muslimar utfører rammar andre muslimar, og ofte landsmenn td Irak.
Kanskje ikkje så enkelt å svara på dette, og det er viktig å ikkje halda alle muslimar ansvarleg for det nokre få gjer. Men det verkar som at det ofte er ufred og undertrykking der muslimar er i fleirtal.
MArgunn
du skriver på en balansert måte.
Jeg vil bare si at det ikke fins en fredelig religion og et krigersk religion. Det fins fredens folk og onde folk som enda ikke har utviklet seg.
Kristendommen blir brukt i Norge for fred, men i Irland er et motiv til vold og terror.
Islam er fredens religion i Norge, men ikke i Libya eller Syria. I Norge er omstendighetene og lovens ramme vinger folk til fred og dialog. I andre land fins ikke slike siviliserte holdninger, derfor blir religionen misbrukt ..
Takk for ditt åpne hjerte.
Meget godt skrevet. Stå på videre med opplysningsarbeidet Walid.
hva er poenge ditt?
Meget bra skrevet!
Det jeg personlig har imot islam, er når dens tilbedere krever at jeg som ikke er muslim skal innrette meg etter deres religiøse regler. At jeg skal pådyttes feks. halalmat i butikken eller på restaurant, uten å få vite om det og uten å få sjansen til å velge det bort. Jeg har allerede opplevd krav om tilretteleggelse for muslimer i min jobb. Jeg hadde respektert disse reglene om jeg befant meg i et muslimsk land. Men ikke her i Norge! Her i landet får muslimer respektere de samme lover og skikker som alle andre må innordne seg.
Jeg har deltatt i mange debatter om dette. Men hver bidige gang jeg kommer med eksempler på hva jeg selv har opplevd med muslimer og islam, får jeg slengt i trynet at jeg er islamofob, brunskjorte, rasist, nazist, fremmedhater osv. osv. Jeg er ingen av delene. Jeg har faktisk skaffet meg kunnskap om islam, i motsetning til de som pleier å svare meg på denne måten – disse har som regel aldri lest et eneste koranvers – og jeg har fått erfaring med muslimer og deres religiøse regler. Skulle jeg da være islamofob? Nei! Islamfobi er et konstruert uttrykk, en fobi er en irrasjonell redsel for noe som ikke er farlig. Det er ingen fobi jeg føler, men frykt. Ekte frykt for hva det mest ekstreme ved islam kan bety i negativ retning for Norges fremtid.
Når man er slave av sin mester og lære, har man ikke noe valg. Islam betyr blant annet underkastelse. og mye av sharia og lovverket ellers i Koranen vitner nesten om en okkupasjonsideologi. Det kan være grunnen til at Mohammeds egen stamme ikke ville ha denne nye retningen, eller at Al-Arrat fra preislamsk tid var opphavet til Allah. Hun var alle guders mor og hadde halvmånesymbolet. Mohammeds stamme dyrket bl.a. De tre Gudinner, så de så kanskje ikke noen grunn til å skifte.
Når det er slikt grunnlag for forvirring, og at det finnes et uttall av retninger innen Islam, samt at Koranen er omskrevet mange ganger siden første kom ut rundt år 714.
Så blir det ikke lett å se en konsolidering av dette, som gir en bedre integrering uten for store konflikter innad hos muslimer. Når muslimer sier om f.eks moskeen på Furuset :
Jeg ble så skuffet når jeg fikk høre at den moskeen var ahmadiyya …. eller :
jeg synes ikke at vi skal kalle det for en moske, og heller ikke kalle dem for Ahmediya, heller bruke navn som: tempel og Qadiani/mirzai. Mener ikke å være spydig, men hvis vi bruker disse ordene vil folk som ikke vet så mye om deres tro forbinde dem med muslimer.
Det er også andre grupper som sufi osv.
Det bråkes ennå om kidnappingen av en 4-årig gutt rundt 750-tallet, som var bl.a. med på å skape splid mellom shia og sunni.
Så det er ikke ro i deres egne rekker på andre områder heller, jødehatet er velfundert og sementert gjennom muftien av Jerusalem og hans gode relasjoer med Nazi-Tyskland og hans fetter Yasir Arafat Al-Husseini, som han lærte opp fra Yasir var ca. 17 år gammel. Yasir bygde opp PLO etter malen han fikk fra muftien.
Når vestlige boende muslimer kan få stemplet ‘kafir’ når de blir for vestlig vennligsinnet, så kommer det foredragsholdere til moskeene for å bidra til en mer rettroende retning.
Det er lite med opprop fra muslimer om beskyttelse av friheten vi har, når noen bruker den og det blir angrepet av muslimer. Når kristne blir drept i muslimsk styrte land, hører vi ingenting her fra muslimer. Hvorfor ikke, fordi vi er vantro. Les på fatwa-online, søk på non-muslims + friendship, så får du deg en vekker. Det er ikke vi som er rasister faktisk.
Nei, dette er jeg helt enig i! Jødehatet blant muslimer, både her i landet og andre steder er forferdelig og opprørende! Og ekstra forferdelig er det at mange siterer nazi-propaganda og tar det til inntekt for at her står muslimer og kristne sammen om noe!!!!
Om noen er i tvil om dette, så kan de se på barne-TV på arabisk. Kopier av vestlig opplysende barne-TV tilrettelagt for muslimer, det vil si å fjerne alt om toleranse og menneskrettigheter, og erstatte det med jødehets.
Samtidig er jo staten Israel ofte eksponenter for statsrasisme i helt ekstrem versjon! Det er ikke vanskelig å bli opprørt over deres politikk, men det gir ingen rett til å dømme jøder som folk, kultur eller religion. Det er bare enda et bevis på hvor forferdelig galt det er å blande religion og politikk! Ingen stat eller politisk parti skulle noengang ha rett til å påberope seg gudommelighet! Og vi skulle aldri tillate at de gjør det…
Så til syvende og sist kan man spørre seg om det ikke hadde vært bedre om dem hadde samlet seg i disse landene som er muslimske, slik att vi hadde sluppet de kulturelle forskjellene. Der hadde dem følt seg hjemme, og man hadde også sluppet og forandret noe som helst.
“Islamofobi”? Frykten for å få hodet kappet av, mener du? ;o)
Neida, det var bare en spøk. Jeg er enig med deg (og jeg er særlig imponert over at du våger å skrive slike ting, nå i disse post-22.juli-tider): “Islamofobi” er tøvete begrep. Og jeg er helt enig når du skriver:
“Jeg mener at Europa har stadig tatt oppgjør med fortiden, og at denne frykt for islam er en moderne begrunnet reaksjon mot innvandring som har brakt med seg islamismen: En ideologi basert på en tolkning av religionen islam, og som har politisk agenda om verdensherredømme. Dette er ikke en irrasjonell frykt, ikke psykisk frykt, men frykt basert på fakta og kunnskap.”
Hvis alle muslimer var som deg, ville det ikke vært noe problem. Problemet er bare at med innvandring i stor skala fra muslimske land, så følger det alltid med det vi på norsk kaller (kalte?) “nisser på lasset”. Flertallet er moderate og normale, og har ikke noe ønske om at det skal opprettes et verdensomspennende kalifat, styrt av sharia. Men det følger alltid med noen som har det, og det er et megaproblem: For i vår humanistiske tradisjon så har vi også et nedfelt, uuttalt prinsipp om at tanken er fri, at man har lov til å føle, tenke, tro og mene det man vil. Dette verdifulle, humanistiske prinsippet er i ferd med å undergrave seg selv og den tradisjonen det er en del av. Hvis vi innfører en “test” ved ankomst (“Støtter du innføring av sharia-lover i Norge dersom muslimene en gang i framtida skulle komme i flertall? Bør ikke-muslimene i så fall betale jizyat? Hva mener du om jøder? Mener du at Muhammeds liv er et eksempel til etterfølgelse? Altså, karavane-røveri, snikmord på politiske motstandere, voldtekt av fiendens tilfangetatte kvinner, men med “avbrutt samleie”, slik at de ikke skulle miste sin verdi ved det påfølgende salget på slavemarkedet?”), o.s.v., da vil vi i samme slengen ta livet av dette prinsippet vårt om at tanken er fri.
Et annet problem jeg ser, er at det du kaller “islamisme” ikke ser ut til å bare være et første-generasjonsproblem. Det er en økende tendens blant unge muslimer i Norge, hvis foreldre kom til Norge på 70-tallet for å jobbe, og som ikke selv verken var islamister, eller forsøkte å påvirke barna sine i en slik retning, selv blir mer og mer ekstreme. Det tyder på, mener jeg, at problemet ligger i islam selv. For å være spesifikk, at det i islam er en tendens til opphøye den historiske Muhammeds handlinger til et eksempel på etterfølgelse. Forskjellen på en moderat muslim, slik jeg ser det, er at den moderate vil hevde at “vel, Muhammed gjorde en del ting som i nåtidens øyne åpenbart var fryktelig brutale, og jeg hører du nevner Khaybar, men slik jeg ser det var dette noe som hørte DEN tiden til, noe som ble gjort for at islam skulle overleve. Noe slikt skal selvfølgelig ingen muslim gjøre i dag”. Islamisten, derimot, står hardnakket på at Muhammeds liv er et eksempel til etterfølgelse ((og det dreier seg da om et liv, som vi begge, du som muslim, og jeg som en ikke-muslim som har lest flere biografier om Muhammeds liv (riktignok skrevet av ikke-muslimer, men slett ikke av personer i den såkalte “anti-jihad-bevegelsen”), som innebar usedvanlig brutale handlinger mot dem som nektet å underkaste seg hans makt og hans budskap, selv etter datidens standarder)).
Det er en fryktelig vanskelig, om ikke umulig, situasjon. Inntil muslimer SELV, verden over, tar et oppgjør med den historiske Muhammed og hans posisjon i muslimenes tankeunivers, selv i dag, og Muhammeds handlinger, og blir i stand til å se dem i en historisk kontekst, og ikke som et eksempel til etterfølgelse i år 2011 og framover (i hvert fall ikke ALLE hans handlinger…), vil islam være dømt til å være på kollisjonskurs med resten av verden. Og en slik kollisjon kan kun resultere i ulykke – både for muslimene og for oss ikke-muslimer (og jeg tror ærlig talt at det vil gå verst utover muslimene). Den eneste praktiske muligheten, slik jeg ser det, er å innføre en stans i innvandring fra muslimske land. Da, med unntak av for mennesker som, f.eks. homofile, konvertitter, frafalne, ateister, o.s.v., som er nødt til å flykte fra…hva skal jeg kalle det? “Overdreven utøvelse av islam”?…
MOSKUS
Jeg er enig med deg.
Etter mitt syn er du er en klok, ærlig, sannhetssøkende og direkte mann. Vi trenger slike som deg, så stå på, selv om mange vil stilne din røst.
Men: Er det uproblematisk at en religion(islam) har en stifter som Muhammed med hans liv og levned? Dvs -er hans verdier og handlemåter forenlige med et fritt, menneskerettslig og demokratisk samfunn?
Jeg skulle ønske jeg kunne dele din optimisme ang islam, Walid. Men jeg synes ærlig talt at islam er en skremmende religion. Jeg spør: Finnes det ett land i verden hvor islam lever i fred og fordragelighet med andre religioner og livssyn, over tid? Jeg vet ikke om noen. Ei heller Norge. Se på skuddene mot synagogen i Oslo, utført av Bhatti. Det er ikke fred og fordragelighet. Se når muslimsk ungdom i Norge løper rundt i Oslos gater og roper at jødene skal drepes. Jeg er ikke jøde, men dette skremmer meg. Jeg vil ikke at Norge igjen skal bli et land hvor jøder og homofile lever i fare. Hva synes andre muslimer om skuddene mot synagogen? Jeg er redd at mange muslimer synes det var helt ok, selv om de ikke ville ha gjort det selv. Det legitimerer ekstrem vold, og baner vei for mer vold.
KHH
Vi trenger mer kunnskap og mer opplysning. Vi trenger å krydre vår tro med humanisme. Veien er lang foran oss og vi har ikke bodd i Norge som minoritet mer enn 30 år.
Integreringspolitikken er årsaken. Media er også ansvarlig. Vi har fått en media som driver med propaganda, ikke realistisk kritikk og dialog.
Men ser også på muslimer som ikke hater jøder og homofile.. De fins . Media formidler ikke deres stemmer.
Først syntes jeg du skrev litt rotete og usammenhengende, men jeg leste alt, og det ble lettere å henge med etter hvert. Jeg må si at du peker på en del interessante fakta her.
Det er svært viktig at vi på en fornuftig måte klarer å skille ut Islamismen, for den er noe man absolutt må ta på alvor, og den må bekjempes. Det ER flere som ønsker at Islamisme skal overta Europa. Spørsmålet er hvor utbredt dette er. Jeg mener at eksempelvis gatebønnene som har oppstått i Paris er et eksempel på at man ikke kun utøver religion, men også propaganda. Dette er ikke ren religion, men et forsøk på at provosere og å dytte på oss dette.
Til Alvo Ridge,
Som muslim og stolt av min ro, føler jeg at islamisme er ondskapens årsak i vår tid. Jeg føler som mange i min generasjon at islamisme ikke bekjempes, tvert imot er støttet av europeiske politikere. De er blit representanter for de muslimske minoriteter i Europa.
Du nevner at “Det er flere som ønsker at islamisme skal overta Europa.”
Jeg mener at det ikke er vanlige muslimer. Vi frykter islamisme, og vi verdsetter frihetene i Europa. Våre stemmer er hemmet på grunn av offentlighetens holdning.
Gatebønnene er islamismens forsøk på å markede sin makt akkurat som hijaben. Vi er klar over dette. Europa er enda ikke oppdaget faren ved slike politiske handlinger.
Ingen religion kan betraktes som farlig så lenge den integrere seg i demokratiet og respekterer lov og frihet. Men vi snakker her om politisk bevegelse. Islamisme er islams fascisme.
Dette var en fin åpning for å rydde opp i noen begreper, og ta et lite oppgjør med enkelte debattanters bruk av merkelapper på meningsmotstandere. De stadige beskyldningene om rasisme, islamofobi og nazisme har mistet sin mening, og de som debatterer bryr seg ikke lenger om de blir kalt dette, fordi de blir vant til missbruket av ordene i forbindelse med hersketeknikker.
Det er ganske mange spørsmål som melder seg da man leser artikkelen, så jeg tar opp litt av det under så kanskje noen av dem kan besvares.
Personlig mener jeg det er en overforenkling å dele det som debatteres inn i to grupper som på den måten som er gjort i artikkelen, nemlig muslimer og islamisme. For det første er alle islamister også muslimer, og en del (foreløpig ukjent mengde) muslimer er også islamister.
Senere deles det inn i “opplyste muslimer, sekulære muslimer og kulturmuslimer”.
Ja det er riktig at disse finnes, men er det mulig at det også finnes uopplyste muslimer, ortodokse muslimer, radikale muslimer, militante muslimer og sikkert mange andre typer muslimer?
Finnes det i det hele tatt muslimer som ikke har gode hensikter i sine nye land, eller er det en feiltanke, både å tenke og å ta opp?
“Islam er heller ikke bare tro, men identitet og geografisk og kulturell tilhørighet”.
Ja, det inneholder Islam. Men Islam inneholder også ting som man i et vestlig demokrati normalt vil omtale som ideologi, grunnlov, lovverk og styreform. Deretter også tradisjoner akseptert av profeten og hans eksempler til etterfølgelse for troende.
Er dette valgfritt materiale, og bare å se bort fra for muslimer generelt?
I tilfellet du mener det er valgfritt materiale, mener du de fleste muslimene i Europa ser det på den samme måten, også da de gjøres oppmerksom på “hva som gjelder” fra en eller annen autoritet innen Islam?
Hvis det ikke er valgfritt materiale, hadde det vært fint om noen kunne definere hvilke bøker, skrifter og autoriteter som er gjeldende for en troende muslim, og det samme for det som kalles islamister. Er det egentlig noen forskjell i skrift og tradisjons grunnlaget for disse to gruppene?
Hvis Islam også innbefatter geografisk tilhørighet, hvordan skal ikke-muslimer tolke det? At alle muslimer høre til på samme sted, eller at hele jorden en dag skal domineres av Islam?
Er det ingen flere som har tanker og sier noe om dette temaet enn de to motpolene som defineres, henholdsvis som “velvillige debattanter” og “den ekstreme høyresiden”? For å være på en ekstrem kant ligger det vel i begrepet at dette er et lite mindretall? Og alle andre kategoriseres da som “velvillige debattanter” i en stor gruppe? Er det korrekt da man deler inn en opinion i kun to deler, å kalle den ene siden “velvillig” og den andre siden “ekstrem”? Er det en fornuftig inndeling for å fremme åpenhet og fri debatt?
Jeg tror det må ha sneket seg inn en feil i avsnittet der det hevdes at gruppen “velvillige debattanter” mener at islamiseringen av Europa er en konspirasjon, ikke en realitet. Der var det vel ment at det skal stå konspirasjonsteori.
Personlig har jeg lest ganske mye i det som kalles de høyreekstremes blogger fylt av islamofobiske meninger. I flere land og på flere språk. Og jeg har aldri kommet over noe som ligner på den definerende påståtte gjengangeren “at en hver muslim har i sitt hjerte å jobbe for å islamisere Europa, men forteller løgn som skjuler deres hensikter”. At noen kan ha skrevet det noen ganger kan jeg ikke avfeie, men at dette er gjengangeren i alt som skrives er ikke korrekt.
I avsnittet der det hevdes at de to gruppene som debatterer begge tar grovt feil, er det mye rart å lese.
Først, i konteksten av “i den muslimske verden”, må man forstå at Islam peker på religionen. Og i neste setning hevdes at religionen har et respektert rom i demokratiet. I hvilket demokrati? Demokratiet i den muslimske verden?
Videre nevnes det at islamismen er en politisk ideologi, og at denne er basert på Sharia? Men hvor kommer Sharia fra? Kommer ikke den fra Islam? Er ikke det den religionen de fleste muslimer bekjenner seg til? Er det ikke slik at et stort flertall av muslimer her i verden mener Sharia er den loven som skal gjelde?
Islamistenes illusjon har referanse til profetier fra middelalderen, forklares det. Men så vidt meg bekjent er det en alminnelig oppfatting blant muslimer, basert på deres egen profets utsagn, at han var den siste profeten. Han levde på 600 tallet, ikke i middelalderen. Så hva slags profetier er det som har oppstått i middelalderen, og ved hjelp av hvilken profet? Militær ekspansjon, terror mot alle annerledes troende og imperialistisk ideologi ble grunnlagt på 600 tallet, av profeten Muhammed selv. Dette kan man forsøke å dekke over, men det blir lett avslørt av de som leser Koranen selv.
Det er for lettvint å påstå uten noen form for dokumentasjon at trusselen fra islamistene er en illusjon. Innføring av no-go soner, Sharia soner, Sharia domstoler, og demografiske trender i Europeiske land tyder på noe annet, og det må det bli lov å hevde og diskutere uten at man er nødt til å bli beskyldt for å være ekstremist.
“Mens islamistene vil islamisere Europa ved å islamisere de muslimske minoriteter”.
Betyr den setningen at du anser at islamistene er i flertall? Eller i det miste at den islamistiske fraksjonen er større enn de andre? Det er i så tilfelle en veldig interessant observasjon.
For øvrig er jeg uenig i din foorklaring av hva islamistenes intensjoner er. Det er ikke å islamisere Europa ved å islamisere de muslimske minoriteter, det er å islamisere alt og alle i Europa, enten ved konvertering, vold eller dhimmi status. I så måte vil jeg hevde at de du kaller muslimske minoriteter og det SSB kaller “restbefolkningen” har felles interesser fremover. Eller er ikke det riktig, siden islamistenes mål om islamisering av Europa kun er en illusjon?
“At islamistene har som mål å islamisere Europa er ingen islamfobi. Det er ikke en myte fra høyresiden som det hevdes”. “Frykt for islamisme er en frukt av den sunne fornuft”.
Bra at du slår fast dette, det er en ærlighet som sikkert mange setter pris på. Det som da gjenstår at flere vurderer og diskuterer om det målet de har kun er en illusjon, uten at noen jobber for at det skal forbli en illusjon? Hvis man har en gruppe som er aktive og jobber metodisk og over tid for å nå et mål, er det da logisk for alle oss andre å kun sitte sløvt i sofaen og hevde at det de jobber mot er kun en illusjon? Og ikke gjøre mer enn det, annet å kalle de som mener noe annet for islamofobe? Det reaksjonsmønsteret ligner veldig på det vi hadde da vi var truet både av nasjonal-sosialismen (Nazismen) og kommunismen her i Europa, for ikke så veldig lenge siden.
Ellers er det mye annet bra materiale i artikkelen som vi er helt enige om.
Men jeg savner diskusjon av en ting. Er det på noe tidspunkt aktuelt for forskjellige grupperinger blandt muslimer å offentlig ta avstand fra islamistene? Og er det på noe tidspunkt aktuelt å åpent alliere seg med ikke-muslimer for å sikre at islamistenes planer ikke kan realiseres? Hvis ikke, er det umulig for ikke-muslimer å vite hvem som er hvem, og hvilke planer, drømmer og mål de har i landene de nå bor i. Dette, kombinert med islamistenes målrettede arbeid videre i samme retning, kan muligens føre alle ut i en situasjon de fleste av oss ønsker å unngå.
Hei Roald,
Du skriver langt og litt kronglete:) jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til.
Bare ett spørsmål: mener du at islam faktisk er en politisk ideologi, at islam egentlig er islamisme? I såfall faller jeg litt av lasset. Man må vel skille mellom politikk inspirert av religion og religion?
mvh
aksel
Hei!
Interessant kommentar.
Jeg hørte deg si noe lignende på Litteraturhuset under lanseringen av Kirke og Kultur nmr 3, for et par uker siden.
Kan være tildels enig i at fenomenet islamofobi er vurdert som en større trussel enn det faktisk er i dagens Norge. Men jeg mener at det er et fenomen som finnes og som ikke først og fremst er problematisk med tanke på islamisme – som er en politisk bevegelse som burde kritiseres som alle andre politiske bevegelser som baserer seg på en utopisk visjon om samfunnet der noen tar til seg retten til å bestemme riktig og galt ut i fra en påstått guddommelig autoritet.
Dette er ikke islamofobi, det er heller islamismofobi, eller noe sånt.
Islamofobien som er et onde i Norge og Europa er en grunnleggende skepsis mot at (spesielt troende) muslimer kan sees som medborgere på samme måte som medlemmer av andre religioner eller ikke-religioner. Det er tanken på at islam har i seg så sterke føringer at muslimer ikke blir enkeltpersoner men heller en del av “den muslimske faren”. Og det er her mye av uklarheten kommer fra. Når feks. Siv Jensen bruker ord som snikislamisme om noe som ikke handler om politikk, men sosial tilrettelegging for mat i fengsler/skoler osv. så blir det vanskelig å skille mellom kritikk av politisk ideologi og enkeltmenneskenes rett til å kreve en viss tilpassing av samfunnet til alle samfunnets borgere.
Og det finnes mye skepsis mot islam i Europa, og Norge er ikke værst her. Se bare på fornudet mot å be på gata i Frankrike eller forbudet mot minareter i Sveits. Det er masse “islamofobi” i den forstand at mange faktisk er redd for og frykter islam.
Til Aksel,
Du skriver: “Se bare på fornudet mot å be på gata i Frankrike eller forbudet mot minareter i Sveits. Det er masse “islamofobi” i den forstand at mange faktisk er redd for og frykter islam.”
dete er ikke fobi, men sunn frykt. Hvorfor ber de på gatene`? De har utallige moskéer. De kan be der. De kan be hjemme. Hvorfor demonstrerer de sin religiøse makt offentlig på gatene? Når de gjør dette, det vil si de vil kreve noe senere og de baner veien til det.
Jeg er muslim. Min mor er muslim. Min far er muslim. Vi frykter disse muslimer som kollektivt ber på gatene. Vi skjønner hva de er ue etter. Men folk i Europa vet ikke noe annet enn at de er muslimer: De provoserer. de veker frykt.
Islamistene skaper ondskap og problemer, og vi muslimer alle sammen betaler prisen og blir ofre ..
Til Samah
De ber i gatene fordi det ikke er plass i moskeene.Muslimene vokser i x antall i forhold til hvor mye moskeer det finnes i deres by.Dette er kun under fredagsbønnen.De trenger ikke boller og saft for å komme til moske slik som prestene gjør for å lokke kristne til de nesten tomme kirkene som finnes i europa og spesielt Norge
Også der jeg ber i Oslo under fredagsbønn, er det slik at det ikke er plass til alle.Derfor må noen be på oppganger,kontorlokalene og til og med ute i bakgården.
Ho flere moskeer,jo mindre vil du se muslimer ber utenfor.
Ashraf
Det der en bare noe gedigent tullprat
og det vet du meget godt.
Det å be i gatene er en bevisst ulovlig handling som har alt av en politisk provokasjon bak seg og overhodet ingenting med bønn og tro å gjøre.
Desverre er det ikke slik.De ber i gatene fordi det er fult inne i moske.De ber også utenfor moske i muslimske land.Også fordi det ikke er plass til alle under fredagsbønnen.I begge tilfeller handler det IKKE om politisk provokasjon, men fordi det ikke er plass til alle å be inne i moske.
Like greit å bygge flere moskeer med andre ord.
Oluf:
Kan det ikke være begge deler? Hadde jeg vært troende og det kom en lov som åpenbart var rettet direkte mot min religiøse gruppe i det landet jeg nå har valgt som mitt hjemland (og som har en historie som skryter av sin evne til å inkludere ulike mennesker inn i sin nasjonale ideologi) hadde jeg også følt behov for å protestere. Dette gjelder både hijab-forbud og bønneforbud. Det værste er at disse lovene er så spesifikt rettet mot muslimer under påskudd av å være generelle lover.
Ashraf,
Det er helt feil
Det finnes massevis av plass og ytterlige steder (nedlakte brannstasjoner og militærforlegninger) har blitt tilrettelakt for at de skal kunne brukes som bønnested.
Dessverre så interreserer det ikke og man foretrekker av politiske grunner å fortsette i gaten, noe som etter fransk lov er forbudt. Man kan altids være enig eller ikke med den loven, men så lenge ikke noe annet har blitt bestemt av de demokratisk valgte i Frankrike så forblir det et lovbrudd som selvfølgelig skal straffes ifølge loven.
Aksel,
Det finnes hundrevis av lover som åpenbart er rettet imot min religiøse gruppe i det landet jeg nå har valgt som mitt hjemland.
Men som en innvandrer så har jeg ikke noe valg og jeg (om jeg liker det eller ikke) blir nok pent nødt til å akseptere lovene (uansett hvor rasistiske og undertrykkende de er) i mitt nye hjemland som de er
Hvis jeg ikke er fornøyd, så kan jeg altids bare flytte tilbake dit jeg kom fra.
Hei Samah N.
Jeg er ingen tall-ekspert på antall moskeer i Paris, men så vidt jeg forstår så er det faktisk liten plass til fredagsbønnen og muslimske taxi-sjåfører og andre blir vissnok bortvist fra andre ledige plasser, enten dette er røykerom eller andre ledige lokaler – derfor velger de å be der de kan.
mvh
aksel
Det er ulovlig med offentlig bønn i Frankrike. Plassmangel eller ikke, de har bare å respektere fransk lov. Plassmangelargumentet er vikarierende da offentlig bønn også er en islamsk markering
Takk for en strålende artikkel Walid.
Jeg er for et fargerikt multikulturelt felleskap og har ingen som helst frykt om at muslimer skal ta over osv. De muslimene jeg har møtt har vært godt integrerte og hyggelige og religionsfrihet er viktig. Selv om man skal respektere forskjeller så er religionskritikk viktig når noen blir undertrykt. For meg virker det som at de fleste muslimske kvinnene i Norge ikke blir undertrykt, men det er viktig at de kvinnene som blir undertrykt og som ikke tar del i arbeidslivet eller er studenter får mulighet til det. Hvis det er religionstro som gjør at disse kvinnene ikke tar del i arbeidslivet så er det viktig med samfunnskritikk av det slik at det blir endring for disse kvinnene.
Samtidig virker det for meg som at det er for mye myter om innvandrere i innvandringsdebatten, spesielt på internett, og det er viktig at noen tar til orde med faktaargumenter slik blant annet Lysbakken og Halvorsen har tatt til orde for.
Enig i mye av det du skriver her Walid, men selv vil jeg (og sikkert mange andre) samtidig si at ‘islamisme’ også er et oppkonstruert begrep, som prøver å fremstille islam som noe grunnleggende positivt og misforstått. Vi har hørt det før: “hijacking of islam” osv.
Jeg er enig med Ali Sina, en kjent ex-muslim når han sier at ‘alt muslimer trenger å gjøre for å forlate islam er å lese Koranen’. Jeg kan ikke si meg mer enig. Koranen er intet annet enn et voldelig makkverk, oppdiktet av en langt-fra-moralsk-mann ved navn Muhammed. Hadde det ikke vært for vold og trusler, hadde denne “religionen” vært kastet på historiens søppeldynge for lenge siden. Men siden prisen for å forlate/eller kristisere islam ofte er høy, så velger man heller å skape en illusjon av et fredelig islam.
Mus’ab Hassan Yousuf, som er sønn av en Hamas-leder, som har konvertert til kristendommen, sier det også ganske så rett ut: ‘hvis du leser Koranen og tror dette kommer fra Gud, er du syk i hodet og trenger hjelp’. Det blir derfor en selvmotsigelse med ‘opplyste muslimer’ – er du opplyst så blir man heller ikke muslim, sett at forutsetningen er å tro på Muhammed som Gud’s sendebud, og Koranen som Guds ord.
Stian
Du siterer x-muslimer som sier: : ‘alt muslimer trenger å gjøre for å forlate islam er å lese Koranen’.
‘hvis du leser Koranen og tror dette kommer fra Gud, er du syk i hodet og trenger hjelp’
Jeg kan også sitere mine humanetiske venner som sier det samme om Bibelen.
Gi meg et vers i Koranen som du mener grusomt. Jeg vil gi deg et vers fra Bibelen som sier akkurat det samme.
Men det fins kristne som forstår Bibelen annerledes, og det fins muslimer som forstår Koranen annerledes.
Vi renger å tolke islam. Reform i islam vil redde vår religionen.
Det som skapte Europas historie, er vold, sekterisk krig, utryddelse av kristne minoriteter. Europa kan ikke gjøre noe med dette. Kristendommen har vørt en årsak til middelalderens mørke tider. Men Europa kastet ikke historien i søppelhaugen. Men reformerte og endret historien. De opplyste kristne idag forstår samme kristendommen på en annen måte enn pavene i middelalderen. Vi opplyste muslimer vil også forstå Koranen og islam på en oppdatert måte.
Ingen motsigelse å hevde at jeg er opplyst muslim. Om jeg var nå i profetens tid, vil jeg krige med Profeten Muhammed med svard. Idag i et demokrati trenger ikke svardet, med fornuft.
Den historiske sammenheng har ført til vold og krig, ikke religionen selv.
Jeg er enig i det meste av det du sier. Men for meg er det en veldig viktig forskjell: Da Jesus så noen som skulle steine en utro kvinne, stoppet han dem! Han sa at bare den som selv ikke kjenner synd, har rett til å straffe andre. Og fordi alle mennesker er svake, så er det bare Gud som kan dømme. Dette er ikke bare kristen etikk, det er et vesentlig grunnlag også for alle andre humanister, enten de bekjenner seg til en religion eller er ateister.
Dette er en utfordring for Islam, tror jeg?
En annen utfordring er at kristendommen bygger på mange skrifter og bøker, mange beskrivelser av hvem Jesus var og hva han gjorde. Det gjør det mulig å se ting fra flere synsvinkler, og diskutere ting. Også fordi Jesus hele tiden gjorde det, hele tiden diskuterte med de skriftlærde, og satt spørsmål ved de gamle såkalte profetene.
Islam bygger på en hellig bok, en oppfatning om at dette er den eneste sannheten, og ikke kan diskuteres.
Men jeg håper du har rett, at forandring og modernisering er mulig. Hei, det er jo ikke lenge siden det var et totalforbud mot å avbilde mennesker, i islam. Jeg har sett troende muslimer, for eksempel fra Saudi, som ikke vil vise virkelig fotografi på profilen sin i online-spill som de deltar i, men de aller fleste gjør det… det er vel ikke Koranen som er endret, så da må det vel være tolkningen, eller holdningen til den?
Når jeg leser alle komentarene her, så kan det være lett å bli ganske motløs… Ja, jeg er enig i at Islam er en veldig fremmed form for religion. For meg er det uforståelig at seksualitet kan være hovedtema i åndsliv, og at det nærmest virker som enkelte tror at kristne kirker er et sted for flørting siden det ikke er skille mellom menn og kvinner eller regler for hvordan man skal omgås. Jeg blir ganske provosert av at muslimer kaller Jesus for en profet, siden han advarte mot profeter og fariseere og andre autoritetsfigurer. Og de kan da ikke si at de elsker Jesus, når de ikke tror på noe av det han lærte oss… Men det er deres valg!
Enkelte muslimer har veldig lite respekt for norsk levemåte. Men de som insisterer på å behandle alle som kan kalles muslimer likt, de viser enda større forakt for våre verdier!
De snakker om at vi har et samfunn tuftet på frihet og toleranse, og at det har vist seg å være et godt grunnlag… og så angriper de det og forsøker å rive det ned. Ved å insistere på at de har de endelige svarene, og ingen andre har rett til å ha en mening.
De snakker høytidelig om likeverd og likestilling, og så fortsetter de i neste setning å rakke ned på norske kvinnesakskvinner som er årsaken til alle problemer i vesten.
Islam har ført til forbedring av samfunnet mange steder, man skal være ganske ekstremistisk for ikke å beundre for eksempel det de bygde opp i Spania. I land som Egypt og Etiopia har det vært lange perioder hvor muslimer og koptiske kristne har stått sammen i kampen mot katolikkene, som mente at de er de eneste rette kristne. Og i Irland så er det fortsatt i realiteten krig mellom forskjellige kristne
Jeg tror at vi gjør best i å slutte å diskutere fortidens synder, eller teoretiseringer omkring de gamle skriftene og hva andre burde mene. Den norske måten å tenke på, er ikke det å først tvile seg fram til et standpunkt selv? Så, når man vet hvem man selv er og er fornøyd med det, så regner man med at andre har funnet fram til sitt ståsted i livet, og at det er riktig for dem. Det blir bestandig helt feil, om noen skal tenke for andre!
Når noen oppfører seg på en måte som ikke kan aksepteres, da er det riktig å si fra. Selvsagt! Men slutt å si at snille, gode mennesker som gjør sitt beste for å bidra positivt til dette samfunnet er uønskede, bare fordi de har en annen religion, som er fremmed for oss. Det er faktisk ukristelig å tenke slik… Eller er det bare invandrere fra Samaria som vi skal ha respekt for
Takk til Walid al-Kubaisi, i betydning av at islamofobi ikke er et gangbart begrep.
Vi bør/må lære oss å kalle en spade for en spade, og da handler det om frykt for islam, muslimer eller i andre tilfeller ‘det fremmede’.
I andre tilfeller handler det dessverre om en helt annen agenda enn ‘frykt’, slik det kommer til uttrykk i f.eks. NDL (Norwegian Defence League) eller SIAN (Stopp Islameringen Av Norge).
Når det gjelder å kalle en spade for en spade, så er det også andre definisjoner vi bør se på:
‘Moderat muslim’ er også et tveegget begrep som lett får betydningen ‘muslim light”. Med andre ord, noen er ikke ‘riktige’ muslimer i forhold til de gamle gubbene som ofte i dag prøver å få definisjonsmakt over islam. ‘Moderat muslim’ kan med andre ord få noen til å tro at det er islamister som representerer det ‘riktige’ islam – og at ‘moderate muslimer’ må fjerne noe for at islam skal bli spiselig. Derfor mener jeg at dette er et begrep vi skal tenke oss godt om før vi benytter.
Et annet begrep er ‘sekulær muslim’ slik det blir definert i opplystemuslimers manifest. Her står det: “Andre er sekulære muslimer. Religionen spiller liten eller ingen rolle i deres liv, men de er likevel stolte av islam som en kulturell identitet. De føler at også de tilhører en kultur med flersidige aspekter.”
Jeg definerer meg selv som en sekulær muslim, men det har ikke med hvor stor rolle religionen spiller i mitt liv. Jeg definerer meg selv som sekulær muslim fordi jeg anser min religion som et personlig anliggende, og at religion ikke har noe å gjøre som statsmakt i noen form. Derfor mener jeg jo også at Norge ikke er et rent sekulært samfunn enda, fordi vi har en ‘statskirke’.
Den siste ‘spade for spade’ delen er hva opplystemuslimer definerer som ‘kampsak 6′: Islam må kritiseres.
Dette tolkes av mange som at det er religionen i sin kjerne som skal kritiseres. Når det gjelder en religion, eller lesing av en s.k. hellig bok – så handler det om at vi mennesker tolker en tekst. Jeg har til nå ikke funnet noe tekst i koranen som ikke kan tolkes eller omtolkes. Islamister derimot ser på deres tolkninger som udiskutable sannheter. Derfor vil jeg påstå at det kan lett misforståes når en sier ‘islam må kritiseres’, for i de fleste tilfeller (om ikke alle) handler det jo egentlig om at ‘islamtolkninger må kritiseres’
Se der ja, der fikk jeg ut det jeg hadde på hjertet (-: